Bruk av felles trinnareal i norske grunnskoler

Nyheter
21. oktober 2021

I sin masteroppgave retter Iselin Knutzen søkelyset på bruk av felles trinnarealer i norske grunnskoler. Knutzen avla sin mastereksamen ved fakultetet for realfag og teknologi på NMBU våren 2020.

Illustrasjonsfoto.

Nye læreplaner gir føringer for tilpasset opplæring og mer variert undervisning. For å kunne oppnå målet om variert undervisning må skolene ha tilgjengelige og gode undervisningsarealer som stimulerer til læring. I denne masteroppgaven undersøker Iselin Knutzen om etablering av felles trinnareal kan bidra til en mer variert undervisning.

Hvordan samsvarer planlagt bruk og faktisk bruk av felles trinnarealer i den norske grunnskolen? Er det en sammenheng mellom utformingen av felles trinnareal og hvor stor del av tiden rommet er i bruk? Dette er spørsmålene hun søker å finne svar på i oppgaven.

I denne oppgaven studeres felles trinnareal i klasseromskoler der fellesarealet er delt mellom flere klasser og har en tydelig tilknytning til hjemmeområdet. Skolene har tradisjonelle klasserom til alle klassene i tillegg til felles trinnareal. Utvalget består av offentlige grunnskoler i Viken som sto ferdige i 2009 eller senere. I denne undersøkelsen er skolene 1-7 og 1-10 skoler.

Oppgaven innledes med en teoridel. Her presenteres norsk skolehistorie, hvordan skoler bygges i Norge, pedagogikk, lovverk og skolearkitektur, fleksible løsninger, felles trinnareal og tidligere forskning på utforming og bruk av skolebygg. Deretter følger metodekapittelet.

I oppsummeringen skriver Knutzen: «Resultatene viser at planlagt og faktisk bruk av felles trinnarealer delvis samsvarer. Det er planlagt at trinnarealene skal brukes til gruppearbeid, oppfølging av enkeltelev og samling av elevene. I realiteten benyttes felles trinnarealer til undervisningsaktiviteter som gruppearbeid, stasjonsarbeid, oppfølging av enkeltelev og individuelt arbeid. Samling av elevene gjennomføres i liten grad. Felles trinnareal blir benyttet til gruppearbeid og individuell oppfølging som planlagt. Skolene hadde ikke planlagt at rommene skulle brukes til individuelt arbeid eller stasjonsarbeid, så her samsvarer ikke planlagt bruk og slik det faktisk brukes. Flere skoler har planlagt sambruk av trinnarealene mellom SFO og skolen, noe som gjennomføres. Resultatene viser også at utforming har lite å si for bruken av felles trinnarealer».

Knutzen konkluderer med at bruken av undervisningsarealene avhenger mer av pedagogiske strategier enn av selve utformingen til rommet. Undersøkelsene viser likevel at det er tendenser til at rommets planløsning kan ha noe å si for bruken. De felles trinnarealene med en forholdsvis åpen planløsning brukes mer enn de med en mer lukket form. Hun trekker også frem at dersom fellesarealet blir for lite, så faller noe av hensikten med å ha rommet bort.

«Endelig konklusjonen er at planlagbruk og faktisk bruk av felles trinnarealer delvis samsvarer. Samling av elever i felles trinnareal blir ikke gjennomført som planlagt. Bruken av felles trinnareal er mer avhengig av den enkeltes skole strategi fremfor utformingen til rommet».

Masteroppgaven er tilgjengelig her.

Kontaktperson

Profilbilde av Espen Storstrand
Espen Storstrand
Senior skoleplanlegger

Nyheter

- av 286