Fremtidens klasserom

Nyheter
03. desember 2020

Hvordan ser du for deg at fremtidens klasserom vil se ut?

I dagens skole er mange klasserom og generelle læringsmiljø i stor grad fremdeles preget av et gammeldags, tradisjonelt lærings- og elevsyn. Like elevbord og stoler står oppstilt på rekker. Lærerens pult står fremme ved tavlen.

Det er mange ting som kan bidra til å fornye klasserommet, samt forbedre undervisningen og læringen, i tråd med de nye læreplanene. Mulige forbedringer spenner fra å bare endre sitteplasser til å integrere ny teknologi i klasserommet. Det finnes ikke ferdige løsninger som passer for alle. Hver skole bør velge hvilke løsninger som passer der, for skolen og i de enkelte klasserommene.

Internasjonalt blir fremtidens klasserom gjerne omtalt som 21st century classroom, eller klasserom for det 21. århundre. Her er noen kjennetegn som gjerne trekkes frem i beskrivelser av et fremtidsrettet klasserom for det 21. århundre.

1. Teknologi

Integrerte teknologiløsninger regnes som et nøkkelaspekt i et fremtidsrettet klasserom. Teknologi kan benyttes på ulike måter og er et verktøy som kan stimulere nysgjerrighet og inspirere elevenes ønske om å lære. Lett tilgang til teknologi i skolehverdagen kan bidra til å gi elevene viktige ferdigheter som vil forberede dem på arbeidsmåter og miljø de vil møte i et fremtidig arbeidsliv.

2. Fleksibelt læringsmiljø

Fleksibel utforming av læringsarealene gir elevene mulighet til å velge arbeidsmåter som passer dem best. Klasserom for det 21. århundre tar utgangspunkt i elevenes interesser, er åpne og fleksible arealer som legger til rette for at elevene kan komme sammen for å dele, skape og samarbeide.

En øvelse kan være å eksperimentere med sitteplasser og se hva som fungerer best for elevene. I hvilken grad har utformingen av klasserommet og sitteplasser en positiv innvirkning på læringen? Det kan for eksempel hende at et tradisjonelt oppsett av klasserommet der læreren er i front og elevene sitter på rekker som vender i samme retning, ikke er den beste løsningen for å oppmuntre til samarbeid.

3. Læring gjennom samarbeid

Læring gjennom samarbeid er ofte en effektiv måte å lære på. Samarbeid kan gjerne gjøres ved å integrere teknologi og bruke spillbaserte verktøy eller delta i diskusjoner på sosiale medier. Andre læringsaktiviteter inkluderer gruppeprosjekter, debatter eller fagfellevurderinger. Alle disse forskjellige aktivitetene er gode for å utvikle samarbeid, samt for å forbedre andre nyttige ferdigheter som problemløsning, kreativitet og kritisk tenkning.

4. Hensiktsmessig møblering

Lett flyttbare møbler er et must i et fleksibelt klasserom. Gulvmatter, gruppebord, gymballer, bord og stoler i ulike høyder og sofaer er eksempler på møblering i et fleksibelt klasserom.
Utforming/møblering av klasserom og læringsarealer bør også gi mulighet for bevegelse, eller fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet forbedrer ikke bare helsen, men også kognitive evner, både på kort og lang sikt. Det er viktig å tenke på at innredningen bør være fleksibel, slik at den kan tilpasses til individet, gruppen og typen undervisning.

Tilrettelagte areale for fysisk aktivitet i Fredriksbjerg skole, Århus (DK).

Når elevene har sittet stille over lengre tid, kan de gjerne oppfordres til å flytte seg til et ståbord en stund. Klasseromsgym kan lettere gjennomføres hvis det er ledig gulvplass i, eller i tilknytning til klasserommet.

Se også: Nye læringsmiljøer i gamle klasserom (Youtube. Film fra Roverud skole, 4:07 min)

Kontaktperson

Profilbilde av Espen Storstrand
Espen Storstrand
Seniorrådgiver

Nyheter

- av 284