Masteroppgaver om fysisk læringsmiljø

Nyheter
10. mars 2020

To relativt nye masteroppgaver setter fokus på hvordan det fysiske læringsmiljøet påvirker læringsarbeidet.

Hva slags holdninger har lærere til fleksible skoler?

Av Niklas Karlsen. Høgskulen på Vestlandet. Master i undervisningsvitenskap. Fordypning i pedagogikk. 15.11.2019.

Denne studien utforsker temaet skolebygg, gjennom en casestudie undersøkes hva som legges i begrepet fleksibel skole. I casestudien har Karlsen sett på læreres holdninger i sammenheng med Skolebruksplanen for Bergen Kommune. Planen sier noe om hvordan skolen skal se ut og hvordan skolen skal organiseres og brukes.

Funnene i studien indikerer at lærere på denne typen skole samarbeider mer enn i tradisjonelle skoler. I det hele tatt har lærerne fått mer frihet til å arbeide i team og mindre frihet til å arbeide alene. Den fleksible skolen skiller seg fra tradisjonelle ved å være baseorientert, det vil si at det er lærerne på trinnet som avgjør hvordan gruppesammensetningene skal være. Til tross for å være mer avhengig av hverandre er informantene fortsatt positiv til skoleløsningen sin. Hvorfor det er slik diskuteres i siste del av oppgaven hvor lærernes holdninger blir satt i sammenheng med teori og relevant forskning. Her diskuteres også hva det er som får den fleksible skolen til å fungere og hvordan den skiller seg fra tradisjonelle skoler.

Brukskvalitet i skolebygg
– en studie av brukskvalitet knyttet til læring og trivsel av to Trondheimsskoler

Av Andrea Hilden.  NTNU. Institutt for arkitektur og planlegging. 11.06.2018

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan generelt læringsareal i skolebygg påvirker trivsel og læring for brukere. Bakgrunnen for oppgaven er at skolens fysiske rammer stadig er i endring, og er et tema som går igjen i media og i politiske debatter.

Studien viser at brukere jevnt over er fornøyde med skolebyggene og klasserommene og hvordan de fysiske rammene fremmer læring. Forhold som fremmer brukskvalitet og læring i klasserom er gode lysforhold med store vinduer, kvadratisk form på arealer, gode lydforhold og egne klasserom. Forhold som kan hemme læring i klasserom er feil form på klasserom, visuell støy, lyd og blending. Funnene viser at brukere stort sett er fornøyde med transparente løsninger etter ferdigstillelse, og blir plaget i liten grad av innsyn/utsyn. Allikevel kan transparens være forstyrrende i enkeltsituasjoner. Fleksible arealer, som grupperom og vrimlearealer, blir brukt.

Les sammendrag og last ned masteroppgaven her

Kontaktperson

Profilbilde av Espen Storstrand
Espen Storstrand
Seniorrådgiver

Nyheter

- av 271